Nå er snøen snart borte, da er det kanskje på tide med nytt telt?

Telt er en helt genial turbolig. Uten å bære altfor mye vekt, har du med deg ly for vær og vind og våkner uthvilt til en ny, spennende dag.

  Det finnes ulike former for telt. De viktigste hovedkategoriene er disse:

• Kuppeltelt har form som en iglo og kjennetegnes av utenpåliggende stenger som bøyes over hele "kuppelen" og krysser hverandre på toppen. Det har sirkelformet grunnflate og er vanligvis et ekstremtelt med stormmatter. Meget stødig mot vind og tåler stort snøfall.

• Tunneltelt har bøyelige stenger som er leddet og som føres inn i løpeganger i ytterduken. Disse har to eller tre stenger, mindre stoff og er lettere i vekt. Fåes i svært mange varianter fra ekstrem til campingtelt. Meget stødig mot vind, særlig med stormmatter på. Kan klappe sammen av mye snø. Det klart mest solgte av hovedkategoriene.

• Mønetelt er telt med to skrå langsider og en stående stang i hver ende. Ikke så motstandsdyktig mot vind. Tåler tyngde av snø bedre. Lite utvalg av denne kategorien i dag.

• Lavvu er et stort spisstelt som opprinnelig ble reist med flere staur sammenflettet i toppen - slik samer gjør. Lavvu som selges i dag har bare en midtstang av lettvektsaluminium. Lavvuen gir plass til mange mennesker og det sosiale aspektet kommer virkelig til sin rett her. Mulighet for bål eller ovn i midten. Tåler ganske sterk vind hvis det er stormmatter på. En stor lettvektslavvo veier omtrent 5 kilo og har 8 sengeplasser.

Telt kjøper du ikke ofte og du bør ikke angre på valg av litt for enkel modell allerede etter den første sesongen. Et tips er å gå opp et hakk i forhold til det du trenger i øyeblikket. Er det svært lite aktuelt å overnatte i telt om vinteren, går du bort fra ekstremmodellene.

Velger du et tunneltelt med god takhøyde i forteltet, får du mange fordeler en regnværsdag. Matlaging, oppbevaring, alt blir enklere med et telt med stor Camp-del.

Teltstørrelse


Drar du vanligvis på tur med en partner, er antagelig et tomannstelt nok. Er dere store av vekst, trenger dere et tremannstelt. Da får dere i tillegg mye mer plass til utstyr og komforten øker merkbart. Drar du mye alene er enmannstelt som Stetind 1 tilstrekkelig.




Stetind er eksempel på enmannstelt som er lett å frakte med seg - bare 1,4 kilo.


Er dere en større gruppe må du ha flere telt eller gå sammen om en lavvu. Lavvu gir dessuten helt andre sosiale fordeler. Alle bor i samme telt og det er mulighet for ildsted i midten. Selv om en lavvu veier opp mot 7-8 kilo med stang, plugger og eventuelt bunn, er det lav vekt per deltager.

Særlige hensyn ved vurdering av helårstelt


Påse at teltet har stormmatter som stikker tilstrekkelig langt ut fra sidene. Disse bruker du til å fylle steiner eller snø på for at teltet skal tåle sterk vind. Er du på fjellet, bør du alltid rigge til for vind opptil storm styrke. Stormmattene bør være mellom 20 og 30 centimeter brede. Kjøp ekstra lange plugger hvis det ikke følger med teltet. Dette er særlig smart ved bardunering på snø. Barduner må ha mange solide festepunkter (minst 8 og gjerne 12).




Helårstelt med stormmatter. Mattene gjør det enklere å få et stødig telt der bardunfester er vanskelige som f.eks i snø, fjell eller sand. Legg steiner eller grav snø opp på mattene så er du klar for stiv kuling.


Kreativ bruk av telt


Du kan bruke innerteltet alene. En varm, klar sommernatt hvor du bare trenger beskyttelse mot insekter er denne løsningen tilstrekkelig og behagelig luftig.
Tilsvarende kan ytterduken brukes alene som gapahuk når du skal overnatte i skogen sommerstid med lite eller ingen vind. Stapp ytterduken i sekken, ta med litt ekstra snøre til ekstra bardunering og vips har du muligheten til å lage spesialsydd nylonbolig.
Disse løsningene krever kreativ innstilling til fester i toppen og bardunering. Bruk trær eller staure. Ekstra barduner fester du til teltduken ved å tvinne sammen duk og knyte snøret fast.


Vekt kontra plass


Selvfølgelig er vekt viktig. Likevel kan det være argumenter for å vurdere annerledes. Du får mer igjen for turen i form av plasskomfort ved å bære et noe større telt. Blir det dårlig vær eller av andre grunner en liggedag inne, vil du fort merke fordelen med litt ekstra volum. Takhøyden er også viktig og henger oftest sammen med teltstørrelsen. Følelsen av å slippe å krabbe hele tiden må også vurderes.

Bak sees ekstremteltet Svalbard som er en kombinasjon av kuppel- pg tunneltelt. Foran Reinfjell lavvu med stormmatter, bunnduk og vedovn. Lavvuen kan også ha eget innertelt. Med en gasslykt på teltstanga mangler du bare innlagt vann.


Vår konklusjon på vektspørsmålet er: Sats på lettvektstelt hvis turene blir lange og krevende. Sats på volum og høynet komfort hvis turene er mer preget av familietur og spesielt hvis barn skal være med.
Billige telt bra nok?


Mange steder finnes ulike telt til svært lave priser. De fleste av disse er greie nok til overnatting en sommernatt uten regn. Mange musikkfestivaler sommerstid domineres av billige "engangstelt" som etterlates ved festivalslutt. Har du litt høyere ambisjoner om villmarksliv, vil du oppdage at dette er telt uten tilstrekkelig kvalitet i detaljene. Før du kjøper teltet ditt, se nøye på følgende avgjørende detaljer:

• Valg av tekstiler. Ytterteltet bør helst være av ripstop nylon for ikke å revne ved hard belastning.

• Enduks Gore-Tex telt er ekstremt lette og selvsagt veldig værbestandig. Et slikt telt til 2 personer veier ikke mer enn 1,7 kilo.

• Se på sømmene og glidelåsene. Det er her du i første rekke finner forskjellene. Et kvalitetstelt vil ha flere sting pr centimeter enn et billig. Se på avslutningene og detaljene. Sjekk at glidelåsen er toveis.

• Stengene må være av aluminium og reservedeler bør være tilgjengeli

• Sjekk ventilasjonsmuligheter. Kondens i nylontelt er et velkjent fenomen. Det kan du lese mer om lenger ned i artikkelen. En het sommernatt, for ikke å snakke om morgenen i solsteika, roper på god utlufting. Se etter om du kan åpne for god gjennomtrekk.

Husk du får det du betaler for ved kjøp av telt. I det lange løp lønner det seg å velge et anerkjent merke.


Kondens


Det skilles mellom ventilasjon og utlufting. Ventilasjon betegnes som jevn tilstrømming av friskluft for god søvn og å styre kondens ut av teltet. Utlufting er mer som å åpne vinduene i hus for god gjennomtrekk.
I et telt vil det i hovedsak kunne dannes kondens av tre forskjellige kilder; fra personene som oppholder seg i teltet, fra luften og fra bakken. Kondensproblematikken oppstår i hovedsak ved høy luftfuktighet og/eller lave temperaturer. Kondens avsettes på kalde flater, og på et telt er ytterteltet og bunnduken mest utsatt. Når værforholdene er slik at kondens avsettes, vil den dannes både på inn- og yttersiden av stoffene. Når ytterteltet beveger seg på grunn av vind eller regn, vil kondensen som er avsatt på innsiden av ytterteltet falle ned, og man vil lett kunne ta feil og tro at stoffet er utett. Kondens dannes også lett mellom bunnduken og liggeunderlaget, som blir kalde på grunn av den kalde bakken. I forrommet kan kondensdannelse oppstå av flere årsaker. Forrommet har ikke bunnduk, og fordampingen fra bakken vil dermed avsettes på innsiden av ytterteltet.

Dessuten ligger det ofte fuktige og våte ryggsekker og annet utstyr i forteltet. Koking i forrommet vil også kunne skape kondensdannelse som kan være vanskelig å fjerne.